Sirkulær industri. Industrien har kartlagt og gitt sine råd. Hva svarer politikerne?

Ansvarlig forbruk og produksjon forutsetter at bruken av jomfruelige ressurser reduseres, og at alle materialstrømmer må utnyttes best mulig. I lineære verdikjeder ender store mengder avfall på deponi, og i avfallet finnes restmetaller og ressurser som bør utnyttes bedre. Arrangementet var et samarbeid mellom Norsk industri. NCCE, Avfall Norge, ACT Cluster, Industrial Green Tech og Eyde-klyngen. Klyngene har gjennomført en nasjonal kartlegging av materialsidestrømmer fra industrien, og presenterte anbefalingene fra denne for klima- og miljøminister Rotevatn. Kunnskapsgrunnlaget skal bidra til utvikling av nye løsninger, med sirkulære sløyfer der materialstrømmene tas i bruk i nye prosesser.

Regjeringen la i juni fram sin nye strategi for sirkulær økonomi, og ministeren presenterte også hovedpunktene i denne, før politikerpanel og klyngene debatterte hvordan vi kan lykkes med å få til økt sirkulær økonomi. Klyngene ønsker at myndighetene etterspør produkter basert på resirkulerte materialstrømmer, og at de akselererer utviklingen ved å vektlegge CO2-fotavtrykk i offentlige innkjøp. Regelverket må også tilpasses, slik at man kan forske, pilotere og kommersialisere nye sirkulære løsninger. Miljøforbedringer krever ofte store investeringer, og gevinsten er det samfunnet som får. Derfor må virkemiddelapparatet bidra med risikoavlastning slik at ikke bedriftene er alene om å ta alle kostnader og risiko.

Samarbeid er avgjørende for å lykkes, og myndighetene kan ta i bruk alle de involverte industriklyngene i det videre arbeidet.

Gunnar Kulia fra Eyde-klyngen var prosjektleder for det nasjonale kartleggingsprosjektet. Her i samtale med Monica Paulsen fra ACT Cluster.

Politikerdebatten ble ledet av Gunnar Grini fra Norsk industri. Klima- og miljøminister Rotevatn deltok sammen med representanter fra SV, MDG og Høyre.

 

Monica Paulsen, ACT Cluster, Irene Siljan Vestby, Industrial Green Tech og Natalia Mathisen, NCCE ba politikerne bidra med bedre tilrettelegging for sirkulær økonomi i industrien.

Fra venstre står Natalia sammen med Pål Smits, Lindum og Helene Fladmark, Eyde-klyngen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

De fire store: Markeder og muligheter

Innovasjon Norge inviterte gjester til samtale om fire store næringer som skal sette tonen for norsk eksport videre: Havvind, batterier, hydrogen og landbruksteknologi. Spørsmålet vi alle stiller oss er – hvordan kan vi sikre at disse bidrar til næringsutvikling her hjemme? For å få til det må vi bygge opp solide norske verdikjeder som kan nå ut i nye markeder, og det må skje i et raskt tempo.

De som kjenner tidspresset best på kroppen, er de som går i front for å bygge opp ny industri i Norge, i kappløp med konkurrenter i andre nordiske og europeiske land. Som representant for batteriverdikjeden var styreleder i Freyr, Torstein Dale Sjøtvedt invitert som innleder. Han sa at Norge har et enormt potensiale for verdiskaping innen batteriverdikjeden. Helgeland har de beste forutsetningene for ny prosessindustri, med industriell kompetanse, kraftoverskudd og lave kraftpriser. Derfor er Freyr allerede i gang med å bygge den første av totalt fem fabrikker som skal etableres i Mo i Rana. Stortinget har vedtatt finansiering av ny flyplass og dypvannskai, viktige beslutninger som vil styrke logistikk i regionen både for folk og varer. Han fortsatte med å si at det ikke var et kretsmesterskap mellom Freyr, Morrow og andre aktører, men et verdensmesterskap der landene konkurrerer for å tiltrekke seg de nye industrilokomotivene med incentiver, store investeringer og tilrettelegging. Både myndigheter og virkemiddelapparat må gjøre sitt hvis vi skal lykkes med å ta en posisjon i de nye markedene.

Det er ikke et kretsmesterskap mellom Freyr, Morrow og andre aktører, men et verdensmesterskap der landene konkurrerer for å tiltrekke seg de nye industrilokomotivene.

Innovasjon Norge i dialog med Kai Eide og president i NHO Svein Tore Holsether.

Styreleder i Freyr, Torstein Dale Sjøtvedt

Hydrogenverdikjeden er også svært relevant for partnerskapet i ACT, og her har Norge sammen med 22 andre land blitt med på IPCEI-ordningen (Important Projects of Common European Interest). Ordningen er et europeisk samarbeid for å fremme investeringer i grensekryssende FoU- og industriprosjekter av særskilt viktighet for utviklingen i Europa. Andre land i Europa har satt fart på investering i hydrogen-produksjon, og vi risikerer å komme bakpå. For mens Norge investerer stort i omstilling av olje/gass-næringen og blå hydrogen, etterspør Europa produksjon av mer grønn hydrogen. Høna-og-egget-problematikk gjør at det er vanskelig å komme igang, for det trengs store avtagere og store produsenter.

I ACT planlegger Statkraft i samarbeid med Celsa Armeringsstål Hydrogen-hub Mo, som ligger an til å bli verdens største produsent av grønn hydrogen.

Industriaktørene trenger betydelig risikoavlastning for å gå foran, og her må virkemiddelapparatet og myndigheter gå inn med støtte. Hydrogen-teknologien er moden for kommersialisering, noe denne artikkelen fra SINTEF også understreker. Men verdikjedene må bygges opp, og det må skje raskt.


Global Outlook Norway – Recovery!

Et av arrangementene i hovedprogrammet er Global Outlook Norway, og i år var temaet Recovery! Klimaet er i krise, og i tillegg påvirkes vi av Brexit og Covid-19-pandemi. Taliban hadde akkurat gjort sitt inntog i Kabul, og av den grunn måtte Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holde sitt innlegg digitalt. Men CEO i Norges Bank Investment Management (Oljefondet) Nicolai Tangen, og leder av utenrikskomiteen i Storbritannia Tom Tugendhat var tilstede og bidro også med interessante perspektiver på internasjonal trender, handel og politikk.

Leder av utenrikskomiteen i Storbritannia Tom Tugendhat

CEO i Norges Bank Investment Management (Oljefondet) Nicolai Tangen

Jon Gunnar Pedersen, partner in Arctic Securities, Hilde Merete Aasheim, CEO in Norsk Hydro, Bjørn Otto Sverdrup, Chair of the Executive Committee of OGCI (Oil and Gas Climate Initiative), Øyvind Eriksen, President and CEO of Aker ASA. Moderator: Anita Pratap


Toppmøte om forskning: Norges grønne giv – forskning som driver for innovasjon og omstilling 

For fjerde gang arrangerer SINTEF og NTNU toppmøte om forskning på Arendalsuka. Konserndirektør i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv ledet debatten som denne gangen handlet om hvordan Norge kan bruke forskningsbasert innovasjon til å svare på Europas Green Deal. Håvard Moe, teknologidirektør i Elkem og leder av Prosess21 deltok i panelet sammen med blant annet Anne Borg, Rektor, NTNU, Øystein Eriksen Søreide, Administrerende direktør, Abelia og Tove Nilsen Ljungquist, EVP Operations, FREYR.

Norges grønne giv må sikre bedriftene tilgang på relevant kompetanse, på alle nivå i utdanningsløpet og med næringsrelevant forskning og innovasjonsaktivitet, i tett samarbeid med bedriftene.

Temaet er spesielt viktig sett fra et distriktspolitisk ståsted – for bedriftene i distriktene har den lengste veien til kurs og utdanningstilbud, forskning og infrastruktur for pilotering enn bedrifter i distriktene. Hvis vi skal lykkes med Norges grønne giv, må ordninger som Grønn Plattform nå ut til bedrifter og næringsklynger i hele landet. Hvis framoverlente bedrifter i distriktet faller utenfor, må man se på hvordan innretningen av virkemiddelet kan gjøres enda mer næringsrelevant.


Mellom møtene 

ACT-teamet møtte Linda Helen Haukland, Fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune i farta under Arendalsuka

Vi møtte Fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune, Linda Helen Haukland på vei mellom møter. Hun (og vi) jobber for at Nordland skal posisjonere seg som en sterk verdiskapings- og eksportregion, og Nordland har stort potensial for vekst både i industri, reiseliv og tjenesteyting, og aldri har vel optimismen vært så stor i regionen som nå. Spennende tider!

 


Batteri på alles lepper. Hva skjer?

Norsk industri, Bellona, SIVA, Innovasjon Norge, Eyde-klyngen, ABB og Morrow batteries inviterte til batteriarrangement på Pusnes gård.

Næringsminister Iselin Nybø.

Der fikk vi oppdatering på status fra industriaktører i Agder, og næringsminister Iselin Nybø la også frem regjeringens politikk på dette området. Hun forsikret om at Regjeringen jobber for at Norge skal legge godt tilrette for Freyr, Morrow og andre aktører i batteriverdikjeden.

 

Batteriplanene på Sørlandet har rett og slett satt regionen i hallelujastemning, og det samarbeides godt for å bygge kompetanse som næringslivet kommer til å trenge i oppbygging av den nye industriverdikjeden. Morrow la fram planer om forskningssenter på Campus i Grimstad, i tillegg til utviklingsaktivitet i pilotfabrikk. Med kapital fra Sørlandsfondet skal de i samarbeid med akademia rekruttere inn professorer som skal utvikle bachelor- og masterutdanninger, fagskole- og fagarbeiderutdanning i Agder. Satsing på utdanning i samarbeid med bedriftene kan skape et viktig  konkurransefortrinn i sør.

Morrow signerer samarbeidsavtale med IFE, Institutt for energiteknikk.

Stor interesse for batteriindustri i Agder.